Nylig vedtatte lovendringer vil gjøre det enklere for ansatte idrettsutøvere og andre arbeidstakere i risikofylte yrker å få godkjent en arbeidsskade som yrkesskade.
Den 12 juni d.å. vedtok Stortinget endringer i folketrygdlovens bestemmelser knyttet til yrkesskade. Tilsvarende endringer vil gjelde i lov om yrkesskadeforsikring. Endringene innebærer at det vil legges til grunn et utvidet arbeidsulykke-begrep. Dette vil senke terskelen for når en skade påført i arbeid er å betrakte som en yrkesskade som gir skadelidte rettigheter etter folketrygdloven og/eller yrkesskadeforsikringsloven.
Dagens lovbestemmelse uttrykker bl.a. at en arbeidsulykke er en «plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet». Etablert rettspraksis har slått fast at skadehendelsen, i strid med en naturlig forståelse av lovens ordlyd, skal forstås slik at skadehendelsen må være plutselig og uventet, og da uventet i relasjon til det yrke vedkommende representerer.
Domstolene og trygderetten har fortolket arbeidsulykkebegrepet strengt. Fra rettspraksis kan vi utlede at arbeidstakere i risikofylte yrker anses å ha akseptert en egenrisiko ved utøvelsen av sitt yrke. Som idrettsutøver i fotball, håndball eller ishockey er man ved dette innforstått med at man i sitt arbeid vil utsettes for fysiske sammenstøt, taklinger o.l. som kan medføre skader, uten at dette nødvendigvis skal betraktes som en arbeidsulykke etter lovens forstand. Det må etter rettspraksis foreligge et avvik fra det ordinære i vedkommende yrke for at en påført skade skal være å betrakte som yrkesskade. Nettopp dette avviket fra det ordinære har ofte vist seg svært krevende for skadelidte å bevise.
Ved de nylig vedtatte lovendringer er begrepet uventet tatt ut. Skadelidte må dermed ikke lenger godtgjøre at skadehendelsen har vært uventet eller usedvanlig i relasjon til det aktuelle yrket. Den nå vedtatte justering i lovens ordlyd tar bort det som er blitt opplevd som det største hinder for arbeidstakere i risikofylte yrker og vil sikre disse arbeidsgruppene i betydelig større grad.
En annen vesentlig endring er gjort i bestemmelsens andre setning, hvor det i dag uttrykkes at:
«Som arbeidsulykke regnes også en tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid».
I den reviderte ordlyd har Stortinget vedtatt å fjerne ordet, «ytre». Det innebærer til eksempel at skaden ikke må være forårsaket av en ytre omstendighet, typisk sammenstøt. Videre har Stortinget (også her) tatt bort henvisning til hva som skal betraktes som usedvanlig i vedkommende arbeid, hvilket har sammenheng med det over omtalte om uventet skadehendelse i relasjon til yrke vedkommende utfører. Den reviderte ordlyd lyder:
«Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset hending som medfører en påkjenning eller belastning, når denne er utslag av en risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet som ikke er helt bagatellmessig».
De vedtatte lovendringer vil altså medføre at idrettsutøvere og andre arbeidstakere i risikofylte yrker i betydelig større grad kan utøve sitt arbeid uten frykt for å måtte stå på bar bakke dersom ulykken skulle inntreffe. Så gjenstår det å se hvordan trygderetten og rettsapparatet tolker og anvender de nye bestemmelsene.
Det anslås at den her vedtatte utvidelse av yrkesskadebegrepet vil gi en økning i antall yrkesskadesaker på 20-30%, sammenlignet med dagens nivå. Dette vil igjen føre til økte erstatninger, som atter igjen vil medføre at arbeidsgivers årlige premie på lovpålagt yrkesskadeforsikring vil øke ikke ubetydelig.
Etter å ha bistått et betydelig antall profesjonelle spillere i fotball, ishockey og håndball i yrkesskadesaker, ser vi frem til å bistå spillere under det nyreviderte regelverket. Det er i skrivende stund ikke fastsatt når lovendringen vil tre i kraft, men det er signalisert at denne vil tre i kraft fra januar 2027.
